Hopp til innhold

Arbeiderkommisjonen av 1885

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arbeiderkommisjonen av 1885 (Arbeiderkommissionen av 1885) var en offentlig kommisjon satt ned av Sverdrup-regjeringen i 1885, for å utarbeide lovgivning om arbeidervern. Kommisjonens arbeid ledet frem til Fabrikktilsynsloven av 1892 og Ulykkesforsikringsloven av 1894. Lovene var de første lovene som regulerte arbeid i Norge. Fabrikktilsynsloven førte til opprettelsen av Fabrikktilsynet i 1893.

Nedsettelse av kommisjonen

[rediger | rediger kilde]

I Sverige i 1884 hadde det blitt oppnevnt en kongelig kommisjon for å drøfte ulykkes- og alderstrygd for arbeidere. Kong Oscar II skrev til Johan Sverdrup og ba han ta opp spørsmålet i Norge. Etter oppfordring fra Sverdrup la Indredepartementet i mai 1885 fram et forslag til Stortinget om bevilgning av penger til nedsettelsen av en kommisjon til å drøfte arbeiderspørsmålet. Forslaget ble enstemmig vedtatt.[1] Kommisjonen ble oppnevnt i august 1885.

Kommisjonens arbeid

[rediger | rediger kilde]

Kommisjonens mandat var å drøfte en lov om fabrikktilsyn, spørsmålet om arbeidenes ansvar ved arbeidsulykker og mulighetene for å få i stand syke-, ulykkes- og alderstrygder.[1]

Kommisjonen arbeidet først med lovutkastet til loven om fabrikktilsynet. Kommisjonen behandlet fabrikktilsynsloven i møter i perioden 28. september til 15. oktober 1885, 15. september 1886 til 28. januar 1887 og 15. august 1887 til desember 1887.[2] Kommisjonens innstilling ble avlevert i desember 1887. Grunnet sakens omfang og vanskelighet, samt gjentatte avbrytelser i arbeidet i Stortinget ble behandling av saken utsatt flere ganger, og loven ble ikke vedtatt før juni 1892.

Syke- og ulykkesforsikring ble behandlet i kommisjonen i de to sistnevnte periodene, samt i periodene 9. til 26. januar 1888, 1. oktober til 21. desember 1888, 16. til 31. januar 1889 og 27. til 29. mai 1889.[3]

De største stridsspørsmålene for kommisjonen var barnearbeid og normalarbeidsdagen. Det var lite uenighet om at barnearbeidet skulle reguleres, men det var stor diskusjon om hvilken alder man skulle sette som grense. Spørsmålet om normalarbeidsdag, ti-timers dagen, var temaet hvor det var størst uenighet, og hovedgrunnen til at arbeidet med behandlingen av loven ble forsinket. I det endelige lovutkastet ble normalarbeidsdagen ikke tatt med, da Steen-regjeringen mente ti-timers dagen måtte overveies nøyere.[1]

Arbeidervern som politisk tema

[rediger | rediger kilde]

Arbeidervern hadde blitt et sentralt politisk tema, som var tatt opp på den politiske agendaen i flere europeiske land. Arbeiderklassen ble i perioden mer organisert, og ble også en stadig viktigere gruppe velgere. Venstre, som nylig hadde kommet i regjering, så på arbeiderne som sine velgere. Før opprettelsen av Arbeiderpartiet i 1887 var Venstre det foretrukne partiet for arbeiderne. For Sverdrup var det viktig å knytte seg til den sosial-radikale fløyen i Venstre, som i Kristiania Arbeidersamfund hadde argumentert for at Venstre skulle føre en aktiv arbeiderpolitikk.[4] Sverdrup hadde tidligere hevdet at det kommende århundret ville være «de sosiale spørsmåls tidsalder», og det var derfor naturlig at Sverdrup tok opp arbeidervern som poltitisk tema som statsminister.[1] For Sverdrup var det viktig at «de egentlige arbeidere» ble representert, og to arbeidere fikk også plass i kommisjonen.[1]

Frykten for at arbeiderne skulle gjøre opprør var også en viktig faktor bak ønsket om å regulere arbeidervernet.[4] Kong Oscar II uttrykte i brevet til Sverdrup at det var viktig at arbeiderne forsto at Kongen og regjeringen ønsket arbeidernes beste, og at arbeidernes interesser ble ivaretatt innenfor det bestående samfunnssystemet.[1] Dette kommer også frem gjennom Indredepartementets proposisjon til Stortinget.

Kommisjonens forslag 

[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen kom med tre innstillinger til Stortinget.

  • 1887: Arbeiderkommissionens Indstilling. 1 : Forslag til Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker m.V. og Lov om Arbeidstidens Begrænsning i forskjellige Virksomheder, der ikke omfattes af foranførte Lovforslag[2]
  • 1890: Arbeiderkommissionens Indstilling. 2 : Forslag til Lov om Arbeideres Sygeforsikring m.V.[3]
  • 1890: Arbeiderkommissionens Indstilling. 3 : Forslag til Lov om Ulykkesforsikring for Arbeidere i Fabriker m.V.[5]

Kommisjonens medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen besto av 11 medlemmer, fra ulike samfunnslag. To av medlemmene var arbeidere, tre kom fra politikken og fire var arbeidsgivere. Kommisjonens to siste medlemmer var kommisjonens formann, Amtmann Ulrik Frederik Christian Arneberg og kommisjonens sekretær fra Statistisk Sentralbyrå.

  • Oluf Chr. Johansen (Arbeider, fabrikkarbeider)
  • Ole Kjelsen (Arbeider, Tollrorskar)
  • Andreas Hølaas (Radikal venstremann)
  • Stadsfysikus O. J. Sparre (Radikal venstremann)
  • Søren Jaabæk (Radikal i arbeidersaker)
  • Gunnar Knudsen (Arbeidsgiver-representant, radikal)
  • Knut Dahl (Arbeidsgiver-representant, konservativ)
  • Otto A. Gjerdrum (Arbeidsgiver-representant, konservativ)
  • Johan Thorne (Arbeidsgiver-representant, konservativ)
  • Amtmann Ulrik Frederik Christian Arneberg (Kommisjonsformann)
  • Boye Strøm (Sekretær, deltagende fra høsten 1888)

Sekretær Boye Strøm og Johan Thorne trådte ut av kommisjonen under arbeidet i henholdsvis 1886 (før andre periode) og 1887 (under tredje periode). Otto A. Gjerdrum deltok ikke i møtene høsten 1888 og januar 1889. O. J. Sparre deltok ikke i møtene i 1889 grunnet sykdom, og døde før de to siste innstillingene ble avlevert. Stiftamtmann Boye Strøm ble deltagende medlem i kommisjonen fra høsten 1888.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Bull, Edvard 1914-1986 (1. januar 1953). Arbeidervern gjennom 60 år. Oslo: I kommisjon hos Tiden. 
  2. ^ a b «Stortinget». www.stortinget.no (på norsk). Besøkt 5. juni 2017. 
  3. ^ a b Schjøll, Oscar; Hermannsen, Zakarias (1. januar 1890). Arbeiderkommissionens Indstilling. Kristiania: s.n. 
  4. ^ a b Seip, Anne-Lise 1933- (1. januar 1994). Sosialhjelpstaten blir til: norsk sosialpolitikk 1740-1920. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205221863. 
  5. ^ Schjøll, Oscar (1. januar 1890). Arbeiderkommissionens Indstilling. Kristiania: s.n. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]